Idag er det 9 år siden vi fikk den telefonen vi hadde venta på i 2 år.Telefonen om at vi skulle få bli foreldre til ei jente fra Kina. Her er et av diktene jeg skrev i ventetiden:

Hvor er du
min lille ukjente
datter eller sønn?
Sover du i en
alt for stor seng?
Gråter du?
Jeg ser for meg
at du ligger der
med ditt mørke hår,
og mørke øyne
som skrår litt.
Jeg kan se at
du er nydelig.
Selv om jeg aldri
har sett deg.